The Greek poet ILIAS FOUKIS , was born on 16 August 1969 in Epirus ,in northwestern Greece. Published volume of poetry THE TESTAMENT OF A LESSER GOD , which has been translated into ten languages. Has won literary awards - OSCAR DE DOS OURO VENCEDORES, Brazil 2012 - MASSIMO D'AZEGLIO, Italy, 2012, 2013 ,2016 - CITA DEL GALATEO, Italy in 2013. His poem titled YOUNG GREEK SOLITARY was included in Poetry Anthology - U.S. Library of Congress. Works and lives in Athens.
PROGRESS Til de som ennå ikke er blitt født vil noen med intens bibelsk omhu erklære at vi, uavhengig av hvordan vi ter oss i livet, har sikret oss en plass blant de Rettskafne. De som ikke har blitt født før vi andre forlater denne verden, vil fylle de tomme plassene etter oss… De kommer til å leve på den samme måten som oss udisiplinert... og tarvelig. Det vil derfor bli svært vanskelig for dem å tro på løfte om at de vil dø som Rettskafne. Translation by Liv Garras Nilsen
Ære og berømmelse ================ I de årene Odyssevs på sine mange , lange reiser befant seg langt borte fra Penelope ble han tilnærmet av mange av de vakreste kvinnene i Hellas. Han takket disse anonyme greske gudinneaktige kvinnene for lidenskapen de viste ham og lovet å svare dem så snart den universale Verden hadde blitt innformert om Krigen i Troy. Verden måtte under alle omstendigheter få vite at han i all hast dro til Troy, ikke for å provosere hjertesorg og Katastrofe, men kun for å uttrykke vrede over Hellas ærekrenkelse… Verden fikk imidlertid kun høre om dette gjennom Dikterne, mye senere i tiden. Og slik endte Odyssevs, den virtuose eventyreren, opp med den tanken at hvis han i virkeligheten hadde vært elsket av Hellas vakreste kvinner, ville han ikke ha høstet hverken ære eller berømmelse som resultat av denne Historien. Vi forstår fra dette at denne historien alltid vil bli beskrevet av Poeter og derfor kun bli sett på som dikterisk. Den universale verden vil derfor alltid se på historien som noe utrolig
HELVETE De døde krangler ofte seg imellom fordi de med sikkerhet vet at en verden så stor som deres må styres av en dominerende makt. Heldigvis oppdager de ganske snart at de ikke har noen sjel og lar seg derfor bli overbevisst om at det ikke er noen vits i å krangle i en slik klassisk stillhet. Denne bibelske dyd henger som en Sky over deres Verden stille… hellig og i kontroll som et Paradis ved Helvetestoppen. En dyd som fortsetter å styre dem uten henrykkelsesfølelse ved tanken på stjernen i det fjerne som varsler om Jesu gjenkomst. Translation by Liv Garras Nilsen
PA TOPPEN I Antarktis bitende kulde ville solen som venter i Sahara ørkenen være mitt eneste savn. I Sahara ørkenens hete og tørke ville oasen ved Amazonas bredde være mitt eneste savn. I oasen ved Amazonas bredde ville den høyeste Himalaya fjelltinden være mitt eneste savn. Etter å ha klatret helt til topps, innså jeg at stillheten og den overveldende isolasjonsfølelsen som hersker her oppe kan få et menneske til å dø av ensomhet. For denne grunn… fordi jeg simpelthen ønsker å leve er nedstigning den eneste løsning.
Den greske poeten ILIAS FOUKIS, ble født på 16 1969 August i Epirus i nordvestlige Hellas. Begynte å skrive dikt siden 1988 da han var student i Lyceum. Publisert diktsamling testamente mindre Gud, som har blitt oversatt til ti språk, inkludert engelsk, fransk, italiensk, spansk, portugisisk, svensk, norsk etc .. Har vunnet litteraturpriser - OSCAR DE DOS OURO Vencedores, Brasil 2012 - MASSIMO D'Azeglio, Italia, 2012, 2013 - CITA DEL GALATEO, Italia i 2013. MASSIMO D; Azeglio 2016. Hans dikt med tittelen unge greske enslig ble inkludert i Poetry Anthology - US Library of Congress.
PENELOPE Den formodentlige elskeren befinner seg på Ithaca. Jeg vet ikke hvor den hjertenskjære er. Kanskje han klatrer i oliventrærne i håp om å finne den ekte kjærlighetskransen. Oliventrærne på Ithaca er upåvirket av tiden og har som øyas kudos ingen høydeskrekk og ingen frykt for døden. De er med andre ord, udødelige, fyrstelige og uforstyrret, med sine gigantiske stammer som minner om presumptive senger. Kanskje en ridetur på bølgene vil føre meg til den ekte kjærlighetskransen. Jeg frykter det lave åndelige nivået i verdenshavene som vil bringe lille Ithaca i kontakt med Jorden… en jord med et lavt åndelig nivå som aldri vil være i stand til å akseptere å bli del av et verdenshav uten sjalusi. Med falske Poseidon velsignelser og lykkeønsker om en storslagen tid på Ithaca representerer dette kun en presumptiv krans, som får meg til å vende hodet vekk fra himmelen i bønn om den hjertenskjære. Himmelen ble født på Ithaca. Da den dro derfra ble den forringet og opprørt over hengivenheten jeg viste for Odyssevs, sint og opphisset som alle de andre kynikerne og pedantene som på sine pinner vagler over våre hoder. En dag kommer de dødelige med sin strålende yteevne, blindet av hat, reise seg i opprør ved tanken på kun å bli sett på som en presumptiv sengeplass. Jeg åpner mine armer mot horisonten, med den drøm at jeg kanskje en dag vil berøre den ekte kransen. De sovende styrerne, som gir blaffen i Troys forvarsler, vil en dag bli vekket av at en guddommelig kvinne berører dem med sine følsomme hender og forbanne søvn og drømmer som de ser på som forhindrende for sin eksistens… Hva skjer så?.... de gamle styggingene ser frem til et seksparty. Jeg venter på en varm middelshavsvind i håp om at den vil vise meg hvor Odyssevs har satt kursen. Fortvilede Penelope… ikke gjør slike feil! Alle vinder er kalde og fører oss eksklusivt til Troy. Vær varsom! De vil gjøre sitt beste for atter en gang å bruke deg som kastepinne. Hvis du holder deg i lag med troløs skjønnhet som legger seg som en demonisk og ødeleggende krans rundt verdensbrynet vil vår jord nok en gang lide. Hele Troy vil ta sin ånde fra askeruinene, handle brutalt og voldta det jomfruelige. Jeg ser på disse maktene som de mest truende og farlige frierne, svikefulle menn som vil fortsette å gjøre krav til meg i likhet med de uhederlige som snudde ryggen til det flammende Troy fordi de var mer fortryllet av ensomhetsvindene som kom fra en enkelt kvinne. De lot seg lede av en uklar horisont, ubetydeliggjorde verdens samvittighet for å holde disse forbannede feiringene ved like. Men la nå lille meg også gjøre en skandale, slik at de ikke skal se på meg som et null. Jeg ønsker å si rett ut at de maktene som har kolonisert Ithaca, som havet gjorde med Odyssevs sjel, er uten mannhaftige ansikter, det er som om de har blitt vasket bort, fullstendig uttrykkløse, som støv… De har ikke mot til å se Penelopes kvinnelighet i øynene… Translation by Liv Garras Nilsen
EN SAKALT FREDSTID Den gode ånd henvendte seg til guden Zevs for å erklære krig mot Den onde ånd.
Som et villdyr raste den gode avsted for å drepe den onde, opp til himmelhvelvet hvor gjerningen ble fullført ved hjelp av torden og lynnedslag. Djevelen døde… falt livløs til jorden Men all verdens søppel ga den en ny sjel. den løftet sitt hode… reiste seg og returnerte til verden i pøsende regn. Som dere forstår varte ikke denne fredsperioden lenge. Den gode ånd fortsatte med sine sysler i livet, beruset av sin triumffølelse, hvilende på sine laurbær, kledd i rettferdighetens drakt Den benådet Den onde ånd i anstendighetens navn for samarbeid og fred mellom nasjonene. Kriger, tumulter og lynnedslag ble glemt og alle levde fredelig sammen… til krigen nok en gang brøt ut, og vi var tilbake til den spede begynnelse.
Hvis vi to elsket hverandre en hel dag, ville vi neste morgen våkne opp og tenke at hvis vi forsatte å ta vare på denne spesielle dynamiske makten ville vi være i stand til å elske hverandre året rundt.
Hvis vi to elsket hverandre året rundt, ville vi dyrke ideen om at vår kjærlighet, lignet en strålende soloppgang, som aldri ville blekne, men vare et helt århundre.
Og hvis vi to kunne greie å oppnå et slikt mirakel, ville vi med bankende hjerter og uten svik skjelve ved tanken på at vår kjærlighet ville vare livet ut.
Denne siste tanken ville imidlertid bli litt av en tungvekt… en allmektig byrde som kunne ende med vår død.
DEN FATTIGE FOR RETTEN De som hevder å vite bedre spår at til og med lille jeg, en eller annen gang i livet, skal komme til min rett. Jeg undrer meg på hvor gammel denne retten er og i hvilken form den kommer til å åpenbare seg for meg. rik eller fattig… Jeg vet med sikkerhet at ordene i mitt forsvar kun vil være lån fra utdødde språk, fordi det frem til i dag ikke eksisterer et forståelig vokabular som kan beskytte meg. Som dere kan se, går min rett langt tilbake i tiden. Ekspertene som selv betrakter profesjonell rettferdighet, som et kadaver, vil få sitt livs store sjokk. Alt de vil våge å se på er kraniet med inskripsjoner om et fortapt liv. Inskripsjoner som klart og uten selvbedrag konstaterer at ikke bare menneskene, men også sola kom til kort når det gjaldt det skinnende lyset de dødelige ikke hadde gjort seg verdige til… det lyset som skildrer storstilt forgangent kaos… Hvem vet hvilken visdom materielle Guder ville ha gitt oss dødelige i arv. Hva angår resten av kadaveret, brystkassen…leddene… ryggraden så ville disse delene sannsynligvis fra det øyeblikket de hørte de triste nyhetene om at Retts- gudene egentlig aldri har vært særlig fortvilet over forfengeligheten som eksisterer på jorden holdt liv i denne helveteskroppen…. Alt tatt i betraktning, forventninger…. drømmer… følsomhet, sensibilitet… og andre greske verdier er det høyt sannsynlig…. at disse verdiene etter en trøstesløs og evig vandring igjen vil finne sin vei tilbake til vårt indre. Men dommerne bryr seg ikke om disse greske verdiene og sjelens indre sannheter. De er på jakt etter materielt bevis spesifikt… konkret… og slik forblir jeg nok en gang fattig…. og dette til tross for at min rett, som så fint dommerne kaller den, er …uutslokkelig …
