DEN FATTIGE FOR RETTEN
De som hevder å vite bedre
spår at til og med lille jeg,
en eller annen gang i livet,
skal komme til min rett.
Jeg undrer meg på hvor gammel
denne retten er og i hvilken form
den kommer til å åpenbare seg for meg.
rik eller fattig…
Jeg vet med sikkerhet
at ordene i mitt forsvar
kun vil være lån fra utdødde språk,
fordi det frem til i dag ikke eksisterer
et forståelig vokabular
som kan beskytte meg.
Som dere kan se,
går min rett langt tilbake i tiden.
Ekspertene som selv betrakter
profesjonell rettferdighet,
som et kadaver,
vil få sitt livs store sjokk.
Alt de vil våge å se på er kraniet
med inskripsjoner om et fortapt liv.
Inskripsjoner som klart og uten selvbedrag
konstaterer at ikke bare menneskene,
men også sola kom til kort
når det gjaldt det skinnende lyset
de dødelige ikke hadde gjort seg verdige til…
det lyset som skildrer storstilt
forgangent kaos…
Hvem vet hvilken visdom
materielle Guder
ville ha gitt oss dødelige i arv.
Hva angår resten av kadaveret,
brystkassen…leddene… ryggraden
så ville disse delene sannsynligvis
fra det øyeblikket
de hørte de triste nyhetene om
at Retts- gudene egentlig aldri har
vært særlig fortvilet over
forfengeligheten som eksisterer på jorden
holdt liv i denne helveteskroppen….
Alt tatt i betraktning,
forventninger….
drømmer…
følsomhet, sensibilitet…
og andre greske verdier
er det høyt sannsynlig….
at disse verdiene etter
en trøstesløs og evig vandring
igjen vil finne sin vei
tilbake til vårt indre.
Men dommerne bryr seg ikke om
disse greske verdiene
og sjelens indre sannheter.
De er på jakt etter materielt bevis
spesifikt…
konkret…
og slik forblir jeg nok en gang fattig….
og dette til tross for at min rett,
som så fint dommerne kaller den,
er …uutslokkelig …
Translation by
Liv Garras Nilsen
Liv Garras Nilsen
No comments:
Post a Comment