Greek Poet ILIAS FOUKIS

Greek Poet      ILIAS   FOUKIS
Poetry is the voice of the Gods

Saturday, October 8, 2011

PENELOPE Poem in norvegian by ILIAS FOUKIS


BIOGRAFI

Den greske poeten ILIAS FOUKIS, ble født på 16 1969 August i Epirus i nordvestlige Hellas. Begynte å skrive dikt siden 1988 da han var student i Lyceum. Publisert diktsamling testamente mindre Gud, som har blitt oversatt til ti språk, inkludert engelsk, fransk, italiensk, spansk, portugisisk, svensk, norsk etc .. Har vunnet litteraturpriser - OSCAR DE DOS OURO Vencedores, Brasil 2012 - MASSIMO D'Azeglio, Italia, 2012, 2013 - CITA DEL GALATEO, Italia i 2013. MASSIMO D; Azeglio 2016. Hans dikt med tittelen unge greske enslig ble inkludert i Poetry Anthology - US Library of Congress. 



 PENELOPE



Den formodentlige elskeren

befinner seg på Ithaca.


Jeg vet ikke hvor

den hjertenskjære er.
Kanskje han klatrer
i oliventrærne
i håp om å finne den
ekte kjærlighetskransen.


Oliventrærne på Ithaca

er upåvirket av tiden
og har som øyas kudos
ingen høydeskrekk
og ingen frykt for døden.


De er

med andre ord,
udødelige,
fyrstelige og uforstyrret,
med sine gigantiske stammer
som minner om
presumptive senger.


Kanskje en ridetur på bølgene

vil føre meg til den
ekte kjærlighetskransen.


Jeg frykter

det lave åndelige nivået
i verdenshavene
som vil bringe lille Ithaca
i kontakt med Jorden…
en jord med et lavt åndelig nivå
som aldri vil være i stand til å akseptere
å bli del av et verdenshav
uten sjalusi.


Med falske Poseidon

velsignelser og lykkeønsker
om en storslagen tid på Ithaca
representerer dette kun
en presumptiv krans,
som får meg til å vende
hodet vekk fra himmelen
i bønn om den hjertenskjære.


Himmelen ble født på Ithaca.

Da den dro derfra
ble den forringet og opprørt
over hengivenheten
jeg viste for Odyssevs,
sint og opphisset
som alle de andre
kynikerne og pedantene
som på sine pinner vagler
over våre hoder.


En dag kommer

de dødelige
med sin strålende yteevne,
blindet av hat,
reise seg i opprør
ved tanken på kun å bli sett på
som en presumptiv sengeplass.


Jeg åpner mine armer mot horisonten,

med den drøm
at jeg kanskje en dag
vil berøre den ekte kransen.


De sovende styrerne,

som gir blaffen i Troys forvarsler,
vil en dag bli vekket av at
en guddommelig kvinne berører dem
med sine følsomme hender
og forbanne søvn og drømmer
som de ser på som
forhindrende for sin eksistens…


Hva skjer så?....

de gamle styggingene ser frem til
et seksparty.


Jeg venter på

en varm middelshavsvind
i håp om at
den vil vise meg
hvor Odyssevs har satt kursen.


Fortvilede Penelope…

ikke gjør slike feil!

Alle vinder er kalde

og fører oss eksklusivt til Troy.
Vær varsom!
De vil gjøre sitt beste
for atter en gang å
bruke deg som kastepinne.


Hvis du holder deg i lag

med troløs skjønnhet
som legger seg som en demonisk
og ødeleggende krans
rundt verdensbrynet
vil vår jord nok en gang lide.


Hele Troy vil ta sin ånde fra askeruinene,

handle brutalt og voldta det jomfruelige.  

Jeg ser på disse maktene som

de mest truende og farlige frierne,
svikefulle menn som vil fortsette
å gjøre krav til meg
i likhet med de uhederlige
som snudde ryggen til
det flammende Troy
fordi de var mer fortryllet
av ensomhetsvindene som
kom fra en enkelt kvinne.


De lot seg lede av en uklar horisont,

ubetydeliggjorde verdens samvittighet
for å holde disse forbannede feiringene ved like.


Men la nå lille meg

også gjøre en skandale,
slik at de ikke skal se på
meg som et null.


Jeg ønsker å si rett ut

at de maktene
som har kolonisert Ithaca,
som havet gjorde med Odyssevs sjel,
er uten mannhaftige ansikter,
det er som om de har blitt vasket bort,
fullstendig uttrykkløse,
som støv…


De har ikke mot til

å se Penelopes
kvinnelighet i øynene…              

Translation  by

Liv  Garras  Nilsen

No comments:

Post a Comment