Kjære lesere .. Hvis noen er interessert i mine dikt publisert i magasiner, aviser, på nettstedet, eller forlag vennligst kommunisere til e-post ilias.bad.foukis0 @ gmail.com eller telefon 0030 6985 622 661
''..O min sjel .. Har drømmer om udødelig liv, men drenerer området avdet mulige.''
PINDAR
LIV GARRAS NILSEN
Fradiktsamlingen En småguds testamente
av Ilias Foukis
Den fattige for retten
De som hevder å vite bedre
spår at til og med lille jeg,
en eller annen gang i livet,
skal komme til min rett.
Jeg undrer meg på hvor gammel
denne retten er og i hvilken form
den kommer til å åpenbare seg for meg.
rik eller fattig…
Jeg vet med sikkerhet
at ordene i mitt forsvar
kun vil være lån fra utdødde språk,
fordi det frem til i dag ikke eksisterer
et forståelig vokabular
som kan beskytte meg.
Som dere kan se,
går min rett langt tilbake i tiden.
Ekspertene som selv betrakter
profesjonell rettferdighet,
som et kadaver,
vil få sitt livs store sjokk.
Alt de vil våge å se på er kraniet
med inskripsjoner om et fortapt liv.
Inskripsjoner som klart og uten selvbedrag
konstaterer at ikke bare menneskene,
men også sola kom til kort
når det gjaldt det skinnende lyset
de dødelige ikke hadde gjort seg verdige til…
det lyset som skildrer storstilt
forgangent kaos…
Hvem vet hvilken visdom
materielle Guder
ville ha gitt oss dødelige i arv.
Hva angår resten av kadaveret,
brystkassen…leddene… ryggraden
så ville disse delene sannsynligvis
fra det øyeblikket
de hørte de triste nyhetene om
at Retts- gudene egentlig aldri har
vært særlig fortvilet over
forfengeligheten som eksisterer på jorden
holdt liv i denne helveteskroppen….
Alt tatt i betraktning,
forventninger….
drømmer…
følsomhet, sensibilitet…
og andre greske verdier
er det høyt sannsynlig….
at disse verdiene etter
en trøstesløs og evig vandring
igjen vil finne sin vei
tilbake til vårt indre.
Men dommerne bryr seg ikke om
disse greske verdiene
og sjelens indre sannheter.
De er på jakt etter materielt bevis
og slik forblir jeg nok en gang fattig….
og dette til tross for at min rett,
som så fint dommerne kaller den,
er …uutslokkelig …
Udødelighet
Hvis vi to
elsket hverandre en hel dag,
ville vi neste morgen våkne opp
og tenke at hvis vi forsatte å
ta vare på denne
spesielle dynamiske makten
ville vi være i stand til
å elske hverandre året rundt.
Hvis vi to
elsket hverandre året rundt,
ville vi dyrke ideen om at vår kjærlighet,
lignet en strålende soloppgang,
som aldri ville blekne,
men vare et helt århundre.
Og hvis vi to
kunne greie å oppnå et slikt mirakel,
ville vi med bankende hjerter og uten svik
skjelve ved tanken på at vår kjærlighet
ville vare livet ut.
Denne siste tanken ville imidlertid
bli litt av en tungvekt…
en allmektig byrde som
kunne ende med vår død.
En såkalt fredstid
Den gode ånd
henvendte seg til guden Zevs
for å erklære krig mot
Den onde ånd.
Som et villdyr raste den gode
avsted for å drepe den onde,
opp til himmelhvelvet
hvor gjerningen ble fullført
ved hjelp av torden og lynnedslag.
Djevelen døde… falt livløs til jorden
Men all verdens søppel
ga den en ny sjel.
den løftet sitt hode…
reiste seg og returnerte
til verden i pøsende regn.
Som dere forstår varte
ikke denne fredsperioden lenge.
Den gode ånd fortsatte
med sine sysler i livet,
beruset av sin triumffølelse,
hvilende på sine laurbær,
kledd i rettferdighetens drakt
Den benådet Den onde ånd
i anstendighetens navn for
samarbeid og fred mellom nasjonene.
Kriger, tumulter og
lynnedslag ble glemt
og alle levde fredelig sammen…
til krigen nok en gang brøt ut,
og vi var tilbake til den spede
begynnelse.
Penelope
Den formodentlige elskeren
befinner seg på Ithaca.
Jeg vet ikke hvor
den hjertenskjære er.
Kanskje han klatrer
i oliventrærne
i håp om å finne den
ekte kjærlighetskransen.
Oliventrærne på Ithaca
er upåvirket av tiden
og har som øyas kudos
ingen høydeskrekk
og ingen frykt for døden.
De er
med andre ord,
udødelige,
fyrstelige og uforstyrret,
med sine gigantiske stammer
som minner om
presumptive senger.
Kanskje en ridetur på bølgene
vil føre meg til den
ekte kjærlighetskransen.
Jeg frykter
det lave åndelige nivået
i verdenshavene
som vil bringe lille Ithaca
i kontakt med Jorden…
en jord med et lavt åndelig nivå
som aldri vil være i stand til å akseptere
å bli del av et verdenshav
uten sjalusi.
Med falske Poseidon
velsignelser og lykkeønsker
om en storslagen tid på Ithaca
representerer dette kun
en presumptiv krans,
som får meg til å vende
hodet vekk fra himmelen
i bønn om den hjertenskjære.
Himmelen ble født på Ithaca.
Da den dro derfra
ble den forringet og opprørt
over hengivenheten
jeg viste for Odyssevs,
sint og opphisset
som alle de andre
kynikerne og pedantene
som på sine pinner vagler
over våre hoder.
En dag kommer
de dødelige
med sin strålende yteevne,
blindet av hat,
reise seg i opprør
ved tanken på kun å bli sett på
som en presumptiv sengeplass.
Jeg åpner mine armer mot horisonten,
med den drøm
at jeg kanskje en dag
vil berøre den ekte kransen.
De sovende styrerne,
som gir blaffen i Troys forvarsler,
vil en dag bli vekket av at
en guddommelig kvinne berører dem
med sine følsomme hender
og forbanne søvn og drømmer
som de ser på som
forhindrende for sin eksistens…
Hva skjer så?....
de gamle styggingene ser frem til
et seksparty.
Jeg venter på
en varm middelshavsvind
i håp om at
den vil vise meg
hvor Odyssevs har satt kursen.
Fortvilede Penelope…
ikke gjør slike feil!
Alle vinder er kalde
og fører oss eksklusivt til Troy.
Vær varsom!
De vil gjøre sitt beste
for atter en gang å
bruke deg som kastepinne.
Hvis du holder deg i lag
med troløs skjønnhet
som legger seg som en demonisk
og ødeleggende krans
rundt verdensbrynet
vil vår jord nok en gang lide.
Hele Troy vil ta sin ånde fra askeruinene,
handle brutalt og voldta det jomfruelige.
Jeg ser på disse maktene som
de mest truende og farlige frierne,
svikefulle menn som vil fortsette
å gjøre krav til meg
i likhet med de uhederlige
som snudde ryggen til
det flammende Troy
fordi de var mer fortryllet
av ensomhetsvindene som
kom fra en enkelt kvinne.
De lot seg lede av en uklar horisont,
ubetydeliggjorde verdens samvittighet
for å holde disse forbannede feiringene ved like.
Men la nå lille meg
også gjøre en skandale,
slik at de ikke skal se på
meg som et null.
Jeg ønsker å si rett ut
at de maktene
som har kolonisert Ithaca,
som havet gjorde med Odyssevs sjel,
er uten mannhaftige ansikter,
det er som om de har blitt vasket bort,
fullstendig uttrykkløse,
som støv…
De har ikke mot til
å se Penelopes
kvinnelighet i øynene…
På toppen
I Antarktis bitende kulde
ville solen som venter i Sahara ørkenen
være mitt eneste savn.
I Sahara ørkenens hete og tørke
ville oasen ved Amazonas bredde
være mitt eneste savn.
I oasen ved Amazonas bredde
ville den høyeste Himalaya fjelltinden
være mitt eneste savn.
Etter å ha klatret helt til topps,
innså jeg at stillheten og
den overveldende isolasjonsfølelsen
som hersker her oppe
kan få et menneske til å dø av ensomhet.
For denne grunn…
fordi jeg simpelthen ønsker å leve
er nedstigning den eneste løsning.
HELVETE
De døde krangler ofte seg imellom
fordi de med sikkerhet vet at
en verden så stor som deres
må styres av en dominerende makt.
Heldigvis oppdager de ganske snart
at de ikke har noen sjel
og lar seg derfor bli overbevisst om
at det ikke er noen vits i å krangle
i en slik klassisk stillhet.
Denne bibelske dyd
henger som en Sky
over deres Verden
stille… hellig og i kontroll
som et Paradis ved Helvetestoppen.
En dyd som fortsetter å styre dem
uten henrykkelsesfølelse
ved tanken på stjernen i det fjerne
som varsler om Jesu gjenkomst.
Ære og berømmelse
I de årene Odyssevs
på sine mange , lange reiser
befant seg langt borte fra Penelope
ble han tilnærmet av mange
av de vakreste kvinnene i Hellas.
Han takket disse anonyme
greske gudinneaktige kvinnene
for lidenskapen de viste ham og
lovet å svare dem så snart
den universale Verden hadde
blitt innformert om Krigen i Troy.
Verden måtte under alle omstendigheter
få vite at han i all hast dro til Troy,
ikke for å provosere hjertesorg og Katastrofe,
men kun for å uttrykke vrede over Hellas
ærekrenkelse…
Verden fikk imidlertid kun
høre om dette
gjennom Dikterne,
mye senere i tiden.
Og slik endte Odyssevs,
den virtuose eventyreren,
opp med den tanken
at hvis han i virkeligheten hadde
vært elsket av Hellas vakreste kvinner,
ville han ikke ha høstet
hverken ære eller berømmelse
som resultat av denne Historien.
Vi forstår fra dette at
denne historien alltid vil bli
beskrevet av Poeter og
derfor kun bli sett på som dikterisk.
Den universale verden
vil derfor alltid se på historien
som noe utrolig
PROGRESS
Til de som ennå ikke er blitt født
vil noen med intens bibelsk omhu
erklære at vi,
uavhengig av hvordan vi ter oss i livet,
har sikret oss en plass blant de Rettskafne.
De som ikke har blitt født før
vi andre forlater denne verden,
vil fylle de tomme plassene etter oss…
De kommer til å leve
på den samme måten som oss
udisiplinert... og tarvelig.
Det vil derfor bli svært vanskelig for dem
å tro på løfte om at
de vil dø som Rettskafne.
Biografi
Elias Foukis ble født den 20. august 1969 og kommer fra landsbyen Kefalovryso Pogonisou i Ioannina, Hellas.
Han begynte å skrive skjønnlitteratur og dikt i 1988 og har fått mange av sine verk publisert i aviser og tidsskrifter, mens andre har blitt fremført i forskjellige radioprogram.
Da Landsforeningen i Helas feiret 80 års jubileum i 1999
ble han tildelt pris i litteratur og dikterkunst.
Han bor i Aten og arbeider som bygningsarbeider.
<En småguds Testamente> er hans første diktsamling med prolog skrevet av den kjente filologen og teaterkritikeren Kosta Georgousopoulos.
Diktsamlingen har blitt oversatt til fransk (Michel Volkovic) og skal utgis av forlaget Harmattan, til engelsk (Philip Ramp), til italiensk (Mauricio De Rossa) og oversettelse til tsjekkisk blir ferdig julen 2010 (Vera Yaklova).
Diktsamlingen skal i nær framtid også oversettes til spansk, russisk og polsk.
Kjære leser .... For alt du kanskje ønsker eller som redaktør, oversetter eller forsker kan kontakte poet ELIAS FOUKIS på telefonen - 0030. 6985 622 661. Eller e-post ilias.bad.foukis0@gmail.com Takk og hilse deg fra Athen.
Anna Marroquim ---BRAZIL --- Ilias Foukis, Hello my dear friend, poet! Du er mer inspirert. Jeg må lære mye fra deg igjen, mine dikt er for små i møte med hans ord poesi så gigantisk! Gratulerer!
ReplyDelete